Henter artikkelen fra CMS.
Microsoft har en større, global driftsforstyrrelse i Microsoft 365. Outlook, Teams, SharePoint og flere andre tjenester har hatt problemer siden torsdag kveld. Fredag kveld melder Microsoft at selve feilen er rettet, og at de ser bred bedring og stabilitet i tjenestene. Årsaken var en feil som oppsto under en oppgradering av nettverket deres. Noen kan fortsatt ha problemer, og feilen er ennå ikke erklært helt løst. Feilen ligger hos Microsoft, ikke hos dere.

Oppdatert lørdag 14. november kl. 00:30

Ingen vesentlige endringer siden forrige oppdatering. Tjenestene er i bedring, men Microsoft har ennå ikke erklært feilen helt løst. Vi følger med videre.

Oppdatert fredag 13. november kl. 20:30

Microsoft har nå forklart årsaken: en feil som oppsto under en oppgradering av nettverkskapasiteten deres. Microsoft sier at selve feilen er rettet, at de ser bred bedring og stabilitet i tjenestene, og beklager overfor kundene. Noen kan fortsatt oppleve problemer mens de siste kundene og regionene kommer tilbake, og feilen er ennå ikke erklært helt løst.

Oppdatert fredag 13. november kl. 19:30

Ingen vesentlige endringer siden forrige oppdatering. Bedringen fortsetter, men Microsoft har ennå ikke erklært feilen løst. Vi følger med videre.

Oppdatert fredag 13. november kl. 18:30

Microsoft melder at køen av forsinket e-post er kraftig redusert og nærmer seg normalt nivå. Bedringen gjelder nå Nord-Amerika, store deler av Europa og etter hvert også Asia. Noen kan fortsatt oppleve forsinket e-post eller problemer innimellom, og feilen er ennå ikke erklært løst.

Oppdatert fredag 13. november kl. 17:40

Ingen vesentlige endringer siden forrige oppdatering. Microsoft jobber fortsatt med å få alt tilbake til normalt, og feilen er ennå ikke erklært løst. Vi følger med videre.

Oppdatert fredag 13. november kl. 17:05

Microsoft melder om oppmuntrende fremgang. E-post og de andre tjenestene virker igjen for stadig flere, og Microsoft ser vedvarende bedring i store deler av Europa. Noen kan fortsatt oppleve problemer innimellom, og feilen er ennå ikke erklært løst.

Oppdatert fredag 13. november kl. 11:00

Microsoft melder om tidlige tegn til stabilisering etter at de har rullet ut en rettelse på deler av infrastrukturen. Kapasiteten er likevel ikke tilbake til normalt nivå, og tjenestene kan fortsatt svinge mellom å virke og ikke virke mens trafikken slippes gradvis på igjen. Microsoft har også forlenget tiden e-post kan ligge i kø til 48 timer, slik at forsinkede meldinger ikke går tapt. Feilen er ikke erklært løst.

Mange av dere opplever at e-post, Teams og andre Microsoft-tjenester ikke virker, eller bare virker innimellom. Det skyldes en feil hos Microsoft som rammer brukere over hele verden. Vi følger utviklingen tett og oppdaterer saken fortløpende.

Kort fortalt

  • Problemene startet torsdag ettermiddag/kveld norsk tid. Fredag kveld melder Microsoft om bred bedring og stabilitet i tjenestene.
  • Årsaken var en feil som oppsto under en oppgradering av Microsofts nettverk. Microsoft sier at selve feilen nå er rettet.
  • Feilen er ikke erklært helt løst ennå. Noen kan fortsatt oppleve problemer innimellom.
  • Feilen ligger hos Microsoft. Det er ingenting dere har gjort feil.
  • Microsoft sier det ikke var et dataangrep.
  • Køen av forsinket e-post er kraftig redusert og nærmer seg normalt nivå. Forsinket e-post skal i hovedsak bli levert.
  • Følg siste status direkte hos Microsoft, og vær ekstra på vakt mot svindel.

Følg status direkte hos Microsoft

Åpne Microsofts statusside →

status.cloud.microsoft

Hvilke tjenester er berørt?

Ifølge Microsoft kan disse tjenestene være påvirket:

  • Outlook og Exchange Online (e-post og kalender), både i nettleser og på PC
  • Microsoft Teams
  • SharePoint Online og OneDrive
  • Microsoft 365 Copilot
  • Planner og To Do
  • Intune, Defender og Purview
  • Power BI

Microsoft melder også om en egen feil for privatbrukere som rammer Outlook.com, OneDrive, OneNote, To Do, Teams og Microsoft 365 på nett. Deler av Teams har periodevis fungert igjen.

Hva skyldes feilen?

Fredag ettermiddag opplyste Microsoft at feilen skyldtes en programfeil som ble innført under en oppgradering av nettverkskapasiteten. Dette førte til at en rekke servere plutselig ble utilgjengelige, og det ga for stor belastning på resten av infrastrukturen i flere regioner. Microsoft sier at det ikke var et dataangrep, og at de vil legge fram en full rapport om årsaken når den interne granskingen er ferdig.

Microsoft har startet servere på nytt, fordelt trafikken på flere datasentre og rullet tilbake en nettverksendring. Servere som kom tilbake kunne falle ut igjen når trafikken økte. Fredag formiddag meldte Microsoft om bedre stabilitet etter en rettelse på deler av infrastrukturen. Fredag kveld sier Microsoft at selve feilen er rettet, og at de fortsatt jobber med å få de siste kundene og regionene tilbake. Microsoft har ennå ikke gitt noe tidspunkt for når alt er helt normalt igjen.

Er du IT-ansvarlig, finner du mer detaljert informasjon under Tjenestetilstand (Service health) i Microsoft 365 administrasjonssenter. Hendelsene har saksnummer EX1550543 og MO1550821.

Hva kan dere gjøre i mellomtiden?

  1. Ikke endre innstillinger eller passord for å prøve å løse problemet. Det hjelper ikke, og kan gi ekstra arbeid senere.
  2. Bruk telefon eller SMS til viktige og tidskritiske beskjeder.
  3. Prøv igjen senere. E-post som sendes til dere skal normalt bli levert når tjenesten er tilbake, men det kan ta tid.
  4. Vær ekstra på vakt mot svindel. Svindlere utnytter ofte slike hendelser. Ikke klikk på lenker eller oppgi passord i meldinger som påstår å «fikse» Microsoft-feilen.
  5. Sjekk statussiden før dere kontakter oss, så ser dere siste nytt fra Microsoft.

Spørsmål?

Vi beklager ulempene dette skaper. Feilen kan bare rettes av Microsoft, men vi hjelper gjerne hvis dere lurer på noe. Ta kontakt på 74 39 19 50 eller hjelp@moveo.no. E-post kan være forsinket så lenge feilen pågår, så ring oss hvis det haster.

Kilder

Les saken
Hackere har tatt kontroll over kjøle- og fryseanlegg i hundrevis av butikker i Europa og skrudd temperaturen opp mot 50 grader. To norske virksomheter mistenker at de er rammet, og Næringslivets Sikkerhetsråd har funnet titalls norske kjøleanlegg som lå åpne på nett. Mandag pekte Frankrike på Iran som ansvarlig for angrepene i oktober.

Dette er ikke vanlige datainnbrudd der noe lekker ut. Angriperne tar over utstyr som styrer fysiske ting, og ødelegger varene. Det er en type risiko mange virksomheter i havbruk, fiskeforedling og industri har mer av enn de tror, fordi kjølelager, fôranlegg og styringssystemer i økende grad er koblet til internett for fjernstyring og service.

Her er det som er kjent så langt, hvorfor det angår dere, og hva dere bør sjekke denne uka.

Kort fortalt

  • Kjøle- og fryseanlegg i butikker i minst 15 europeiske land er angrepet siden oktober.
  • Havaristen i Ytre Enebakk og Ullensvang Fruktlager i Hardanger mistenker at de er rammet.
  • Titalls norske anlegg lå åpne på nett, noen med fabrikkpassord.
  • Kartlegg utstyr som er koblet til nett, og bytt standardpassord allerede i dag.

Dette har skjedd

Bølgen i Europa

Angrepene startet i Frankrike 12. oktober. Mellom 150 og 200 dagligvarebutikker fikk kjøle- og fryseanleggene fjernstyrt, og temperaturen ble satt helt opp mot 50 grader, ifølge NTB/Reuters.

Mandag 2. november kom en ny bølge. ICA- og Coop-butikker i Sverige var blant de første som meldte fra, og deretter fulgte kjeder i blant annet Belgia, Luxembourg, Irland, Finland, Nederland og Estland. Ifølge TV 2s gjennomgang ble det i løpet av den første uka i november meldt om angrep eller alvorlige problemer med kjøleanlegg i 15 land. EUs matkommissær Christophe Hansen har omtalt angrepene som et bevisst forsøk på å forstyrre matforsyningen, ifølge Finansavisen.

Frankrike peker på Iran

Mandag 9. november sa Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot at angrepet i oktober ble utført av Iran, med den iranske Revolusjonsgarden som ansvarlig. Det er åpnet etterforskning mot hackergruppen «Shahid Kaveh», og det er utstedt internasjonale arrestordre mot lederen og to nestledere. Det er foreløpig usikkert om gruppen også står bak bølgen i november (NTB/Reuters).

To mulige tilfeller i Norge

Havaristen i Ytre Enebakk: Natt til tirsdag 3. november ble temperaturen i et fryseanlegg skrudd så høyt opp at sprinkleranlegget ble utløst. Det ble så varmt at plast på fordamperne smeltet. Fryseren var koblet til via en egen 4G-sender som leverandøren brukte til fjernstyring, mens resten av anlegget lå bak brannmuren. Eieren har sagt til E24/NRK at han ikke visste at senderen var usikret. Daglig leder sier til Aftenposten at han har fått bekreftet at det var et hackerangrep. Saken er politianmeldt.

Ullensvang Fruktlager i Hardanger: Samme dag oppdaget en tekniker at alle innstillingene for kjølerommene var satt til 50 plussgrader, ifølge NRK. Temperaturen i et kjølerom steg rundt 30 grader. Daglig leder Maria Strand har sagt at bare ett kjølerom var i drift, og at det kunne blitt krise i høysesongen (E24). Fruktlageret driver nå kjølelageret uten nettilgang.

Ingen av de norske hendelsene er så langt bekreftet å henge sammen med angrepene i resten av Europa.

Titalls norske anlegg lå åpne

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) har skannet internett og funnet flere titall norske kjøleanlegg som var eksponert. Noen hadde fortsatt fabrikkpassord. Det vanskeligste har vært å finne ut hvem som eier utstyret, ifølge NSR-leder Lars Magne Hovtun (Nettavisen).

NSM og NSR vurderer at de store dagligvarekjedene er godt sikret. NSR har likevel ikke fått kontakt med alle eierne av sårbare anlegg, og disse er fortsatt i faresonen. Verken NSM eller NSR utelukker flere angrep i Norge (NSM).

Hvorfor dette angår havbruk, industri og maritim

Angrepene har så langt rammet butikker. Men svakheten som ble utnyttet, finnes langt utenfor dagligvarebransjen. I begge de norske tilfellene var kjøleanlegget koblet til nett slik at leverandøren kunne fjernstyre det eller følge det opp. Hos Havaristen skjedde det gjennom en egen 4G-sender som ingen hadde oversikt over.

Det samme mønsteret ser vi ofte hos virksomheter i våre bransjer:

  • Fiskeforedling og mottak: Kjølelager, fryseri og isproduksjon styres ofte av en leverandør med fjerntilgang.
  • Havbruk: Fôrflåter, fôrsystemer, kameraer og sensorer på merdene er gjerne koblet opp via 4G-rutere ute på anlegget.
  • Industri: Produksjonslinjer, ventilasjon og energistyring har styringsenheter (PLS) som kan nås fra nett.
  • Maritim: Systemer om bord og på land er i økende grad koblet til for overvåking og service.

Felles for alt dette er at utstyret ofte settes opp av en leverandør, ikke av IT-ansvarlig. Det kan få egen internettforbindelse utenom brannmuren, og det kan stå med standardpassord i årevis. Dermed er det heller ikke med i oversikten når IT-sikkerheten gjennomgås.

Konsekvensene kan bli store. Hos et fiskemottak kan et fryseri med dagsproduksjonen gå tapt på noen timer. I havbruk kan et angrep på fôr- eller oksygenstyring i verste fall gå ut over fiskevelferden.

NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl sier at virksomheter må ha oversikt over all teknologien de bruker, også den operasjonelle teknologien som styrer mekaniske funksjoner. Han mener det nå er på tide å fase ut gammelt utstyr og sikkerhetsoppdatere der det er mulig (NSM).

Seks ting dere bør sjekke denne uka

De fleste av disse tiltakene koster lite. Det viktigste er å få oversikt.

  1. Kartlegg alt utstyr som er koblet til nett. Gå bokstavelig talt rundt på anlegget og se etter rutere, 4G-sendere og styringsenheter. Ta med kjøl og frys, fôrsystemer, ventilasjon, kameraer og adgangskontroll. Spør også driftsfolkene: De vet ofte om utstyr IT ikke kjenner til.
  2. Bytt alle standardpassord. Utstyr som fortsatt har passordet det ble levert med, er det letteste målet. NSR fant norske kjøleanlegg med fabrikkpassord.
  3. Fjern direkte tilgang fra internett. Styringssystemer skal ikke kunne nås rett fra nettet. Fjerntilgang bør gå gjennom en sikker løsning, for eksempel VPN med totrinnsinnlogging, og helst bare være åpen når den trengs.
  4. Spør leverandørene hvordan de kobler seg til. Hvilke anlegg kan de fjernstyre, hvordan er tilgangen sikret, og hvem hos dem har passordene? Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ber virksomheter kartlegge utstyret og stille krav til leverandørene (Computerworld).
  5. Sørg for varsling når noe går galt. Temperaturalarmer bør gå til en telefon som faktisk blir fulgt opp, også om natten og i helgene. Hos Ullensvang ble avviket oppdaget raskt fordi en tekniker sjekket.
  6. Ha en plan for å drive uten nett. Vit hvordan anlegget kjøres manuelt, og hvem som kan koble det fra hvis noe skjer. Ullensvang valgte det enkleste tiltaket og koblet anlegget fra internett til tilgangen var gjennomgått.

Oppdager dere tegn på et angrep, meld fra til NSMs hendelseshåndtering på telefon 02497 (døgnåpen) og vurder å anmelde forholdet til politiet.

Trenger dere hjelp?

Vi hjelper dere gjerne med å få oversikt over utstyr som er koblet til nett, og med å gå gjennom hvilke leverandører som har fjerntilgang til anleggene. Ta kontakt på hjelp@moveo.no eller 74 39 19 50. Vi har døgnvakt hvis noe haster.

Kilder

Les saken
En ukjent aktør har i opptil tre år hatt tilgang til reisebestillinger hos Amadeus, systemleverandøren bak store deler av norsk reiseliv. Norwegian-konsernet, som eier Widerøe, bekrefter at det er berørt. Den største faren for bedrifter nå er ikke selve lekkasjen, men den målrettede svindelen som kan komme etterpå.

Fredag 6. november gikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ut med et varsel til norske virksomheter. Navn, reiseruter, passnummer og kontaktinformasjon kan ha kommet på avveie, avhengig av hvordan reisen ble bestilt. Betalingsopplysninger er det ifølge Amadeus ingen tegn til at er hentet ut.

For mange av våre kunder er fly en del av arbeidshverdagen. Teknikere, ledere og selgere reiser fast mellom kysten, Trondheim og Oslo, ofte med Widerøe. Derfor har vi samlet det som er kjent så langt, hva som fortsatt er uklart, og hva dere bør gjøre denne uka.

Kort fortalt

  • En angriper har hatt tilgang til bestillingsdata hos Amadeus fra august 2023 til september 2026.
  • Norwegian-konsernet, som eier Widerøe, er berørt. Hvor mange reisende det gjelder, er ikke kjent.
  • Den største risikoen er troverdige falske meldinger om flyreiser.
  • Bytt passord i reiseportaler og advar de ansatte allerede i dag.

Dette vet vi – og dette vet vi ikke

Amadeus er et spansk selskap som leverer bestillingssystemer til flyselskaper, reisebyråer, hoteller og bilutleie over hele verden. Ifølge NSM brukes løsningene av de fleste aktørene i norsk reiseliv, blant dem Berg-Hansen og Egencia.

I en kort uttalelse skriver Amadeus at en sårbarhet i et miljø som viser reisebestillinger gjorde enkelte bestillingsdata tilgjengelige. Selskapet sier at hullet er tettet, at overvåkingen er styrket, og at det ikke er tegn til løsepengevirus. Cathay Pacific har opplyst at angriperen brukte påloggingsdetaljene til en systemkonto, ifølge TechRadar.

Tidslinje

  • 6. nov. 2026: NSM varsler norske virksomheter offentlig. Norwegian-konsernet bekrefter overfor NRK at det er berørt.
  • 30. okt.–4. nov. 2026: Cathay Pacific, Japan Airlines, Malaysia Airlines, Singapore Airlines og flere bekrefter at de er rammet.
  • Slutten av okt. 2026: NSM hever det nasjonale cyberrisikonivået til «høyt», nest høyeste nivå.
  • 27. okt. 2026: Berg-Hansen melder fra til NSM og Datatilsynet. Norwegian sender også avviksmelding til Datatilsynet.
  • 26. okt. 2026: Berg-Hansen får beskjed fra Amadeus om innbruddet.
  • 23. sept. 2026: Sårbarheten lukkes, ifølge NSM.
  • 21. sept. 2026: Amadeus oppdager innbruddet.
  • Aug. 2023: Første spor etter uvedkommende i systemene.

Hvilke opplysninger kan være på avveie

NSM lister opp følgende. Hva som gjelder for den enkelte, avhenger av hvordan reisen ble bestilt:

  • Navn og reiserute
  • Passnummer og nasjonalitet
  • Kontaktinformasjon
  • Billettnummer og flynummer
  • Setevalg
  • Spesialtjenester under reisen, for eksempel assistanse eller spesialkost
  • Hvilket reisebyrå som ble brukt
  • Tekst fra fritekstfelt i bestillingen

Erfaringene fra utlandet tyder på at de fleste berørte bestillingene inneholder lite. Cathay Pacific opplyser at det i de fleste tilfellene gjaldt bestillingsreferanse, navn og flydetaljer, mens kontaktinfo og reisedokumenter bare var med i en mindre andel.

Hvem er berørt i Norge

Berg-Hansen opplyser til NRK at angriperen har sett på i underkant av 300 bestillinger fordelt på norske virksomheter, og at angrepet fremstår som målrettet. Ifølge Nettavisen, som viser til NRK, er Forsvaret og minst 75 andre virksomheter blant de rammede.

Norwegian-konsernet, som også eier Widerøe, bekrefter at det er berørt og har sendt avviksmelding til Datatilsynet. Selskapet vil foreløpig ikke si hvor mange passasjerer det gjelder.

Dette er fortsatt uklart

  • Hvem som står bak angrepet.
  • Hvor mange norske reisende som er berørt totalt.
  • Om, og i hvilket omfang, bestillinger hos Widerøe er berørt. Norwegian-konsernet har ikke skilt mellom selskapene.
  • Om opplysningene er publisert eller solgt videre. Så langt er det ikke kjent at de er lagt ut.

Hvorfor dette angår bedriften din

Reisedata høres harmløst ut, men de gjør svindel langt mer troverdig. En angriper som vet hvem som skal hvor og når, kan skrive en melding som ser helt ekte ut. Det er her risikoen ligger for de fleste bedrifter.

Målrettet phishing. Tenk deg en e-post eller SMS om «endring i din Widerøe-reise til Bodø torsdag», med riktig navn, dato og bestillingsreferanse. Meldingen ber deg logge inn for å bekrefte ny avgang, eller betale et lite gebyr. Fordi detaljene stemmer, er det lett å klikke. TechRadar peker nettopp på falske meldinger om ombooking, refusjoner og tilleggsgebyrer som det mest sannsynlige misbruket.

Kartlegging av nøkkelpersoner. Reisemønstre sier mye om en bedrift: hvem som besøker hvilke kunder og anlegg, og når ledelsen er borte fra kontoret. Det kan brukes til såkalt direktørsvindel, der noen utgir seg for å være en leder på reise og ber om en rask betaling. Fritekstfelt og opplysninger om spesialtjenester kan i tillegg avsløre private forhold.

Kapring av kontoer. Passnummer og bonuskortnummer kan brukes til å forsøke å ta over kundeprofiler hos flyselskaper og reisebyråer.

Det hele skjer mens trusselnivået allerede er forhøyet. NSM hevet i slutten av oktober det nasjonale cyberrisikonivået til nest høyeste nivå. NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl understreker at dette gjelder alle norske virksomheter, også de som ikke er underlagt sikkerhetsloven.

Sju tiltak dere kan gjøre denne uka

De tre første er NSMs egne anbefalinger. Resten er råd vi gir våre kunder ut fra hvordan slike angrep pleier å utvikle seg.

  1. Bytt passord i reiseportalene. Gjelder både bedriftens og de ansattes innlogginger hos reisebyrå og flyselskap. Slå på totrinnsinnlogging der det finnes, og bruk et unikt passord for hver tjeneste.
  2. Gå gjennom framtidige reiser bestilt før 23. september. NSM ber virksomheter vurdere om noen av disse reisene utgjør en sikkerhetsrisiko, for eksempel turer til sensitive anlegg eller kunder.
  3. Gjør en egen risikovurdering. Hvilke opplysninger om ansatte kan være kjent for en angriper, og hva kan de brukes til? Begynn med ledere og andre som reiser mye.
  4. Advar de ansatte i dag. En kort melding holder: Vær ekstra skeptisk til e-post, SMS og telefoner om flyreiser, selv når navn og datoer stemmer.
  5. Bekreft alltid via egne kanaler. Ved beskjed om endret avgang, refusjon eller gebyr: Ikke klikk på lenken. Åpne heller flyselskapets app eller nettside direkte, eller ring kundeservice på et nummer dere finner selv.
  6. Stram inn rutinene for betaling. Uventede betalingsforespørsler, særlig fra en leder som er på reise, skal alltid bekreftes over telefon før noe betales.
  7. Spør reisebyrået hva som gjelder dere. Be om en oversikt over om bedriftens bestillinger er berørt. NSM forventer at alle virksomheter som har brukt Amadeus informerer kundene sine.

Framover er det også lurt å holde fritekstfeltene i bestillinger nøkterne. Skriv ikke mer der enn reisen faktisk krever.

Den viktigste lærdommen: angrepet skjedde hos leverandøren

Ingen av de rammede bedriftene gjorde noe galt selv. Innbruddet skjedde verken hos Berg-Hansen eller Norwegian, men hos en underleverandør begge er avhengige av. Dette kalles et leverandørangrep, og det blir stadig vanligere.

Samme uke ble det kjent at dokumentasjonsverktøyet Gripr ble angrepet i oktober. Ifølge Kode24, gjengitt av NTB, kan opplysninger om 3800 bedrifter og 85.000 kontaktpersoner være på avveie, for noen også fødselsnummer og HMS-data.

Mønsteret er det samme: Dataene deres ligger mange flere steder enn i egne systemer. Tre grep gjør dere bedre rustet:

  • Få oversikt. Lag en enkel liste over hvilke skytjenester og leverandører som har opplysninger om bedriften og de ansatte.
  • Still krav. Sørg for at avtalene sier hvor raskt leverandøren skal varsle dere ved en hendelse.
  • Del mindre. Gi leverandører bare de opplysningene de faktisk trenger.

Trenger dere hjelp?

Vi følger saken og oppdaterer artikkelen når det kommer mer informasjon. Er dere usikre på om bedriften er berørt, eller vil ha hjelp med varsel til ansatte og passordbytte? Ta kontakt på hjelp@moveo.no eller 74 39 19 50. Vi har døgnvakt hvis noe haster.

Har dere fått en mistenkelig melding om en flyreise? Ikke klikk, ikke slett. Send den til oss, så ser vi på den.

Kilder

Les saken
Copilot blir aldri bedre enn spørsmålet du stiller. Denne tirsdagen viser vi tre enkle grep som gir deg skarpere svar, raskere oppsummeringer og en snarvei når du ikke vet hva du skal spørre om.

Mange gir opp Copilot etter noen forsøk fordi svarene blir for generelle. Som oftest er det ikke Copilot det er noe galt med, men forespørselen. Her er tre tips du kan ta i bruk allerede i dag.

Ukens tips

  1. Fortell Copilot hva du vil ha, ikke bare hva det handler om
  2. Oppsummer lange e-posttråder med ett klikk
  3. Bruk promptgalleriet i OneDrive når du står fast

Tips 1: Fortell Copilot hva du vil ha

En god forespørsel har fire deler: målet (hva skal lages), konteksten (hvem er det til, og hvorfor), kildene (hva skal Copilot bygge på) og formatet (hvor langt, hvilken tone, hvilken form). Du trenger ikke alle fire hver gang, men jo flere du tar med, desto mindre må du rette opp etterpå.

MålLag en kort statusoppdatering Konteksttil ledergruppen om prosjekt Nordlys Kilderbasert på e-postene fra Kari denne uken Formatmaks fem punkter, nøktern tone
Satt sammen blir det én tydelig forespørsel i stedet for «skriv en status om Nordlys».

Slik gjør du det: Skriv forespørselen som om du ga oppgaven til en ny kollega. Er svaret ikke helt riktig, fortsett samtalen: «Gjør det kortere», «Skriv det til en kunde i stedet» eller «Legg til en tabell». Du trenger ikke starte på nytt.

Tips 2: Oppsummer lange e-posttråder

Har du kommet inn i en tråd med tjue svar? I stedet for å lese alt fra bunnen kan Copilot gi deg hovedpoengene.

  1. Åpne e-posttråden i Outlook.
  2. Velg Oppsummer (Summarize by Copilot) øverst i meldingen.
  3. Les oppsummeringen. Tallene i teksten viser hvilke e-poster punktene kommer fra, slik at du kan sjekke detaljene.

Vil du gå videre, kan du be Copilot om å lage et utkast til svar basert på det som er avklart i tråden.

Tips 3: Bruk promptgalleriet i OneDrive

Vet du ikke helt hva Copilot kan hjelpe med? OneDrive har fått et eget galleri med ferdige forespørsler for vanlige filoppgaver.

  1. Åpne OneDrive i nettleseren.
  2. Velg Copilot-knappen nederst i høyre hjørne.
  3. Velg Åpne promptgalleri (Open Prompt Gallery) og bla i kategoriene.
Promptgalleri Opprett Analyser Finn Samarbeid
Kategoriene gjør det lett å se hva Copilot kan gjøre med filene dine.

Visste du at?

Copilot kan ta feil. Les alltid gjennom før du sender noe videre, og sjekk kildene den viser til. Behandle svaret som et godt førsteutkast, ikke som en fasit.

Noen av funksjonene krever Microsoft 365 Copilot-lisens. Navnene på knappene kan variere litt mellom norsk og engelsk språkinnstilling.

Neste tirsdag: Bedre møter i Teams, med hurtigtaster og automatisk oppsummering.

Les tipsene
Microsoft ruller nå ut den største omleggingen av Copilot siden lanseringen. Copilot skal ikke lenger bare svare på spørsmål, men ta over hele arbeidsoppgaver, huske sammenhengen i prosjektene dine og jobbe videre etter at du har logget av. Samtidig endres måten de mest avanserte AI-funksjonene faktureres på. Her er det du som jobber i en norsk virksomhet bør vite om det som kommer de neste månedene.

Har du bare 30 sekunder?

  • Copilot-appen får en ny startside der Chat (spør og få svar) og Cowork (deleger hele oppgaver) ligger side om side.
  • Prosjekter og ferdigheter (skills) gjør at Copilot husker sammenhengen i arbeidet og jobber etter virksomhetens egne oppskrifter.
  • Autopilot, en personlig agent som jobber kontinuerlig i bakgrunnen, kommer til de første testkundene i november.
  • Copilot Notebooks blir Copilot Workspaces, et felles arbeidsrom for team.
  • De nyeste modellene og agentoppgavene faktureres etter forbruk. Det gjør Copilot til et budsjettspørsmål, ikke bare et IT-spørsmål.
  • Microsoft Ignite 17.–20. november ventes å gi flere svar, særlig om priser.

Fra spørsmål til oppdrag

De siste årene har de fleste brukt Copilot omtrent som en svært flink søkemotor: Du stiller et spørsmål, får et svar, og gjør resten av jobben selv. Det Microsoft nå ruller ut, flytter tyngdepunktet. Copilot skal i større grad få et oppdrag, gjennomføre flere steg på egen hånd og levere et ferdig resultat tilbake.

Endringene kommer ikke som én stor lansering, men som en strøm av oppdateringer gjennom november, desember og inn i 2027. Mange av dem er allerede i bruk hos kunder i Microsofts tidligprogram Frontier, og er på vei ut til alle. For den vanlige brukeren vil det merkes først og fremst på tre områder: hvordan Copilot ser ut, hva den kan gjøre uten tilsyn, og hva det koster.

En ny startside samler alt

Den mest synlige endringen er en ny Home-side i Copilot-appen. Her møtes Chat og Cowork i samme visning. Chat brukes når du vil utforske en idé, få et raskt svar eller et førsteutkast. Cowork brukes når du vil delegere en sammensatt oppgave i flere steg, for eksempel å samle underlag fra e-post og dokumenter og lage et notat av det.

Samtidig får appen et nytt navigasjonsfelt med egne områder for agenter og tillegg, automatiseringer som kjører Cowork-oppgaver etter tidsplan eller når noe bestemt skjer, Workspaces, prosjekter og en felles samtalehistorikk med søk og filtre.

Ifølge Microsofts melding til administratorer starter utrullingen for virksomheter på standardsporet i slutten av oktober, mens de som har valgt utsatt utgivelse får endringene fra slutten av november. Mobilappene følger etter.

Prosjekter: Slutt på å forklare alt på nytt

Et av de vanligste irritasjonsmomentene med AI-assistenter er at de glemmer. Hver nye samtale starter fra null. Prosjekter skal løse dette ved å samle samtaler, oppgaver, instruksjoner og relevante filer, møter og chatter om ett tema på ett sted.

Du kan gi prosjektet faste instruksjoner som gjelder for alt arbeid i det, og filer som Copilot lager underveis samles i en egen oversikt over resultater. Tenk deg et anbudsarbeid som går over flere uker: I stedet for å lime inn kravspesifikasjonen og bakgrunnen hver gang, ligger konteksten der allerede.

Prosjekter kom til Cowork i oktober og rulles ut i Copilot Chat i november.

Ferdigheter: Bedriftens kunnskap som oppskrift

Den kanskje mest undervurderte nyheten er ferdigheter, eller skills. En ferdighet er en gjenbrukbar oppskrift som forteller Copilot hvordan en bestemt type oppgave skal løses i akkurat din virksomhet. Det kan være hvordan et tilbud skal bygges opp, hvilken tone kundesvar skal ha eller hvilke punkter en kontraktsgjennomgang alltid skal dekke.

Ferdighetene har til nå vært forbeholdt Cowork, men kommer i november også til Copilot Chat. Brukerne kan lage dem selv med vanlig språk, finne ferdigheter som kolleger eller virksomheten har delt, og se hvilke ferdigheter Copilot faktisk brukte for å lage et svar. I PowerPoint kan du dessuten «ta opp» en oppgave du gjør ofte og lagre den som en ferdighet.

For ledere er poenget enkelt: Kvaliteten blir jevnere, og fagkunnskapen blir værende i virksomheten selv om personen som utviklet den, slutter.

Autopilot: En agent som jobber mens du gjør noe annet

Den mest ambisiøse nyheten er Autopilot. Microsoft beskriver den som en personlig agent som alltid er på, kjører i skyen og holder arbeid i gang uten at brukeren må styre hvert steg. Du gir den mål, og den bruker hukommelse og kontekst fra Microsoft 365 for å holde seg oppdatert på prioriteringene dine.

Det som skiller Autopilot fra tidligere assistenter, er at den får sin egen konto, sin egen postkasse og sine egne filer. Den kan samarbeide med kolleger når virksomheten tillater det, og arbeide både med lokale filer og på en egen fjernmaskin. Microsoft understreker at tilgangskontroll, godkjenningskrav og eksisterende regler for informasjonsbeskyttelse skal sørge for at viktige handlinger fortsatt krever et menneskelig ja.

Autopilot rulles ut til Frontier-kunder i november. Det betyr at de fleste norske virksomheter ikke vil se den i den ordinære driften med det første, men det er klokt å begynne å tenke gjennom spørsmålene den reiser allerede nå: Hvem har ansvaret når en agent sender en e-post på dine vegne? Hvilke handlinger skal alltid kreve godkjenning? Og hvordan skal agentens tilganger følges opp over tid?

Microsoft svarer delvis på dette med Agent 365, som skal gi oversikt over hvem som bruker agentene, styre tilgangene, vurdere risiko og måle nytteverdi.

Notebooks blir Workspaces

Copilot Notebooks bytter navn til Copilot Workspaces og får en tydeligere rolle som felles arbeidsrom for team. Eksisterende notatbøker blir automatisk til arbeidsrom. Flere kan jobbe i ulike dokumenter samtidig og se hverandres markører i sanntid.

Etter hvert kan du også lage og redigere Word-, Excel- og PowerPoint-filer direkte inne i arbeidsrommet. Den funksjonen er hos Frontier-kunder nå og ventes ut til alle i januar. Arbeidsrommene godtar dessuten flere filtyper som grunnlag, blant annet bilder og regneark i CSV-format.

Lydoppsummeringene, der Copilot lager en podkastlignende gjennomgang av innholdet, får også et løft i november: Lange oppsummeringer kan deles i episoder etter tema, de arver sensitivitetsetikettene fra kildene, og det kommer nye formater der Copilot for eksempel gjennomgår et materiale kritisk eller diskuterer det fra flere sider.

Mer spesialisert hjelp i Excel, Word og PowerPoint

Copilot i Office-programmene får en ny og enklere utforming som er lik den i Copilot-appen. Viktigere er det at hjelpen blir mer faglig spesialisert.

Excel

I Excel kommer egne regnskapsferdigheter som kan hjelpe med avstemminger, føringer og analyse av økonomiske resultater. Endringene er synlige og kan reverseres, slik at regnskapsfolkene beholder kontrollen. En egen ferdighet for datavask leter etter duplikater, inkonsistent formatering og feil datatyper og foreslår rettelser som brukeren må godkjenne. Et interaktivt lerret gjør regnearkdata om til en rapport med nøkkeltall og visualiseringer som oppdateres når dataene endres. Regnskapsferdighetene og lerretet rulles ut globalt i november.

Word

Juristene får et eget juridisk tillegg med over tjue spesialiserte ferdigheter for å lage avtaleutkast fra tidligere maler, gjennomgå kontrakter opp mot egne retningslinjer og gjøre presise endringer direkte i dokumentet. Copilot tilpasser også struktur og utforming automatisk etter hvilken type dokument du lager.

PowerPoint

I PowerPoint er det blitt enklere for markedsavdelingen å sette opp og publisere offisielle merkevaresett, slik at presentasjoner Copilot lager følger virksomhetens profil. Copilot kan også lage interaktive lysbilder, for eksempel tidslinjer og sammenligninger, og vurdere om malene deres egner seg for AI-generering før de tas i bruk.

Ferdige arbeidsflyter for ulike roller

I Cowork finnes nå ferdige tillegg for salg, kundeservice, utdanning, juss og økonomi, med oppgaver som møteforberedelser, saksbehandling og kontraktsgjennomgang. Cowork kan også lese og oppdatere OneNote og Planner, slik at oppgaver og planer kan brukes direkte som grunnlag for arbeidet. Planner- og OneNote-støtten rulles ut globalt i november.

Teams, Outlook og møtene

For virksomheter som er tilbakeholdne med å lagre transkripsjoner av møter, er det en viktig nyhet at Teams nå kan lage intelligente møteoppsummeringer uten at transkripsjonen lagres. Etter møtet får deltakerne en oppsummering med beslutninger og oppfølgingspunkter, uten at hele samtalen blir liggende igjen. Funksjonen er allerede tilgjengelig globalt.

Microsofts veikart viser også at Copilot Chat i Outlook skal kunne resonnere over hele innboksen, kalenderen og annen virksomhetsdata, også for brukere som bare har gratisversjonen Copilot Chat og ikke full Copilot-lisens. Andre veikartpunkter er muligheten til å dele Copilot-samtaler med en lenke, og at tilkoblinger til eksterne systemer ikke bare skal kunne lese data, men også opprette, oppdatere og slette.

Det som kan overraske: Prismodellen endres

Den viktigste nyheten for økonomiansvarlige handler ikke om funksjoner, men om penger. Microsoft deler nå Copilot i to: Den vanlige brukerlisensen dekker hverdagsbruk, mens avansert AI faktureres etter forbruk gjennom såkalte Copilot Credits.

Dette er allerede virkelighet for Cowork, som gikk over til forbruksbasert fakturering i juni. I november utvides modellen: De nyeste og kraftigste språkmodellene, blant dem GPT-6 Astra og Claude Fable 5.1, blir tilgjengelige i modellvelgeren i Copilot Chat, Word, Excel og PowerPoint. For å bruke dem må administrator aktivere forbruksbasert fakturering og tildele kreditter, og brukeren må ha Microsoft 365 Copilot-lisens.

For mindre virksomheter er det verdt å merke seg en endring til. Ved nye kjøp av Microsoft 365 Copilot Business blir forbruksbasert fakturering slått på som standard. Det gjelder kjøp direkte fra Microsoft fra 19. oktober og kjøp gjennom forhandlere (CSP) fra 2. november. Eksisterende abonnementer berøres ikke. Ifølge flere Microsoft-partnere legges det inn et standard månedlig utgiftstak per bruker, og standardpolicyen skal også omfatte tjenester som senere flyttes over til forbruksmodellen.

Forbruksbasert fakturering gir fleksibilitet, men også mindre forutsigbarhet. Virksomheter som ikke tar stilling til utgiftstak og tilganger, lar i praksis standardinnstillingene bestemme budsjettet.

Dette bør IT-ansvarlige følge med på

  • Nye utgivelsesspor. Ordningen med «Targeted release» fases ut og erstattes av tre spor: Frontier, Standard og Deferred. Fra november kan administratorer ikke lenger endre påmeldinger til det gamle sporet, og det avvikles helt i januar 2027.
  • Hvem kan lage agenter? Ifølge oppsummeringer av Microsofts meldinger kan vanlige brukere fra 4. november lage maler for AI-agenter, med mindre administrator slår det av.
  • Mer hukommelse. Copilot skal bruke mer av virksomhetens Microsoft 365-data for å tilpasse svarene. Utrullingen pågår ut november. Lagrede minner kan nå omfattes av oppbevaringsregler i Microsoft Purview.
  • Datatapsforebygging. Purview DLP utvides til Cowork i forhåndsversjon, slik at én policy kan gjelde både Chat og Cowork, blant annet for å hindre at sensitivt merket innhold brukes.
  • Bedre oversikt. En ny rapport i administrasjonssenteret viser bruken av agenter, og administratorer kan peke ut opptil hundre SharePoint-områder som autoritative kilder som rangeres høyere i Copilot-søk.

Ignite kan gi flere svar

Microsofts store konferanse Ignite arrangeres i San Francisco 17.–20. november. Det er tradisjonelt der selskapet legger fram sine viktigste nyheter for bedriftsmarkedet, samlet i det såkalte «Book of News». Flere analytikere forventer at Microsoft da vil gi tydeligere svar på prising av agenter og Copilot Studio. Det er derfor sannsynlig at bildet vi tegner her, blir supplert allerede om et par uker.

Hva bør virksomheten gjøre nå?

Det er ikke nødvendig å ta i bruk alt som kommer. Men noen valg bør tas bevisst, før standardinnstillingene tar dem for dere:

  • Velg utgivelsesspor. Finn ut om virksomheten skal være tidlig ute, følge standardtakten eller vente, og få det på plass før januar.
  • Sett rammer for kostnadene. Gå gjennom kostnadsstyringen i Microsoft 365 administrasjonssenter. Bestem hvem som skal ha tilgang til forbruksbaserte modeller, og hvor høyt utgiftstaket skal være.
  • Rydd i tilgangene. Copilot ser det brukeren har tilgang til. Med mer hukommelse og flere agenter blir det enda viktigere at deling og tilganger i SharePoint, OneDrive og Teams er riktige.
  • Lag retningslinjer for agenter. Avklar hvem som kan lage agenter, og hvilke handlinger som alltid skal kreve menneskelig godkjenning.
  • Start med noen få arbeidsprosesser. Pek ut to eller tre gjentakende oppgaver som egner seg som ferdigheter eller Cowork-oppgaver, og mål effekten før dere skalerer.
  • Forbered de ansatte. Ny startside, nye navn og nye måter å jobbe på krever litt opplæring for å gi verdi.

Vår vurdering

Retningen er tydelig: Copilot går fra å være et verktøy du spør, til en kollega du gir oppdrag. For virksomheter som allerede har orden på data, tilganger og arbeidsprosesser, kan det gi en reell gevinst. For dem som ikke har det, forsterker AI ofte problemene som allerede finnes.

De to største risikoene er etter vår vurdering ikke teknologiske. Den ene er uforutsigbare kostnader når mer av AI-bruken faktureres etter forbruk. Den andre er styring: Når agenter får egne kontoer og kan handle på vegne av ansatte, må ansvar og kontroll være avklart på forhånd.

Den gode nyheten er at begge deler kan håndteres med noen bevisste valg i dag.

Om datoene: Microsoft understreker at tidspunktene for utrulling er foreløpige og kan endres. Når en funksjon blir tilgjengelig for akkurat din virksomhet, avhenger også av lisens, utgivelsesspor og språk- og regionstøtte.

Usikker på hva dette betyr for dere?

Moveo hjelper virksomheter med å kartlegge hvilke Copilot-muligheter som allerede finnes i Microsoft-miljøet, sette opp kostnadsstyring og tilganger, og ta i bruk nye funksjoner på en trygg måte. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.

Kilder og videre lesing

Les mer
For første gang deler Nasjonal sikkerhetsmyndighet det nasjonale cyberrisikonivået åpent og ugradert. Nivået er HØYT. For meg som bedriftsleder, med en særlig interesse for IT og sikkerhet, er dette først og fremst en påminnelse om at cybersikkerhet ikke bare er et teknisk spørsmål. Det handler om risiko, beredskap og ledelsesansvar.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har offentliggjort at det nasjonale cyberrisikonivået er HØYT. Samtidig er budskapet tydelig: Norske virksomheter må ta situasjonen på alvor og iverksette forebyggende tiltak.

Jeg har selv en ekstraordinær interesse for teknologi, IT-sikkerhet og hvordan vi kan beskytte virksomheter bedre. Gjennom jobben i Moveo møter jeg disse problemstillingene nesten daglig.

Men jeg er også bedriftsleder.

Og fra det perspektivet synes jeg situasjonen reiser noen viktige spørsmål som ikke først og fremst handler om teknologi.

Hvor sårbar er egentlig virksomheten vår dersom noe skjer?

Cybersikkerhet har blitt et ledelsesspørsmål

De aller fleste virksomheter er i dag helt avhengige av digitale tjenester for å fungere.

E-post, økonomisystemer, Microsoft 365, skyløsninger, nettverk, telefoni, produksjonssystemer og ulike fagsystemer har blitt så integrert i virksomheten at vi ofte ikke tenker over hvor avhengige vi faktisk er av dem.

Helt til de ikke fungerer.

Da kan det som starter som en IT-hendelse raskt bli et driftsproblem, et økonomisk problem og til slutt et ledelsesproblem.

Det er kanskje dette jeg mener er viktigst for oss som sitter med lederansvar. De fleste bedriftsledere trenger ikke kunne alle de tekniske detaljene. Som daglig leder i Moveo har jeg riktignok litt færre unnskyldninger enn de fleste på akkurat det området.

Men vi bør alle forstå virksomhetens risiko godt nok til å vite om vi har kontroll.

Små og store virksomheter må være forberedt

NSM har over tid vært tydelig på at cyberoperasjoner ikke bare angår de største virksomhetene. I Risiko 2026 peker myndigheten blant annet på mangler i det forebyggende sikkerhetsarbeidet og sårbarheter på tvers av sektorer.

Det gjør problemstillingen relevant også for vanlige norske små og mellomstore bedrifter.

En bedrift trenger ikke sitte på statshemmeligheter for å være avhengig av IT.

Kundedata, e-post, økonomisystemet, dokumentasjon, produksjon, ordrebehandling, kommunikasjon og tilganger kan være helt avgjørende for at virksomheten skal fungere fra dag til dag.

Det er derfor jeg mener vi må passe på at diskusjonen om cybersikkerhet ikke blir så teknisk at den stopper hos dem som er kjent med IT-fagspråket.

Cybersikkerhet må også kunne forklares på en måte som gjør at vi som sitter med ansvar for virksomheten, forstår risikoen, konsekvensene og hvilke valg vi faktisk må ta.

Ledelsen må også være med.

Spørsmål jeg mener flere bedriftsledere bør stille nå

Som daglig leder trenger jeg ikke nødvendigvis å kunne svare på alle spørsmålene selv. Men jeg bør kunne stille dem og få gode og forståelige svar.

For eksempel:

  • Vet vi hvilke systemer og data virksomheten er mest avhengig av?
  • Har vi kontroll på hvem som har tilgang til dem?
  • Er administrative og andre kritiske tilganger godt nok sikret?
  • Har vi fungerende sikkerhetskopiering, og vet vi at kritisk informasjon faktisk kan gjenopprettes?
  • Har vi oversikt over systemer, infrastruktur og vesentlige sårbarheter?
  • Vet medarbeiderne hva de skal gjøre dersom de oppdager noe mistenkelig?
  • Har vi en plan dersom virksomheten rammes av en alvorlig digital hendelse?
  • Er roller, ansvar og beslutningsmyndighet avklart før noe skjer?

Det interessante er ikke om en daglig leder kan svare teknisk på hvert enkelt spørsmål.

Det viktige er om vi vet at virksomheten har kontroll.

Hva skjer den dagen systemene ikke fungerer?

Dette er kanskje en av diskusjonene jeg mener vi bør ha mer av.

God cybersikkerhet handler naturligvis om å redusere sannsynligheten for at noe skjer. Men god beredskap handler også om å akseptere at ikke all risiko kan fjernes.

Derfor bør vi også spørre:

  • Hvordan kommuniserer vi dersom sentrale systemer ikke fungerer?
  • Hvordan opprettholder vi driften?
  • Hvem tar beslutningene?
  • Hvem kontakter IT-leverandøren?
  • Hvilke tjenester må gjenopprettes først?
  • Vet medarbeiderne hvordan de skal forholde seg?
  • Hva gjør vi de første timene?

Dette er spørsmål som er betydelig enklere å diskutere rundt et møtebord på en vanlig arbeidsdag enn midt i en alvorlig hendelse.

Vi trenger ikke skape frykt

Når cyberrisikonivået omtales som HØYT, er det fort gjort at oppmerksomheten dreier seg mot angrep, hackere, sårbarheter og alt som potensielt kan gå galt.

Alvoret skal vi ikke bagatellisere. Når NSM vurderer situasjonen slik de gjør, skal vi selvfølgelig lytte og ta nødvendige forholdsregler.

Men jeg mener samtidig at frykt i seg selv er et dårlig utgangspunkt for gode beslutninger.

Som bedriftsleder er det viktigere for meg å forstå risikoen enn å bli skremt av den. Hva kan faktisk ramme virksomheten vår? Hvilke konsekvenser kan det få? Hvor godt er vi forberedt? Og hvilke tiltak vil faktisk redusere risikoen?

Det er fort gjort å møte et skjerpet trusselbilde med ønsket om å kjøpe enda flere sikkerhetsprodukter. Noen ganger vil nye tekniske tiltak være riktig.

Andre ganger kan det viktigste være langt mer grunnleggende: bedre kontroll på tilganger, oppdaterte systemer, fungerende sikkerhetskopiering, tydeligere ansvar eller rett og slett en plan for hva vi gjør dersom noe skjer.

For meg handler god sikkerhet derfor like mye om oversikt og beredskap som om teknologi.

Jeg tror også vi som ledere må akseptere en litt ubehagelig realitet: Vi kommer aldri til et punkt hvor risikoen er null.

Målet kan derfor ikke være å sikre oss mot absolutt alt. Målet må være å vite hvilke verdier som er viktigst for virksomheten, forstå hvor vi er sårbare og prioritere tiltakene som betyr mest.

Denne situasjonen bør derfor brukes til å finne ut hva vi faktisk har kontroll på, hva vi er usikre på og hva som er mest kritisk for driften. Vi bør forstå hvor konsekvensene vil være størst dersom noe går galt, hva vi bør gjøre noe med nå, og hva som kan vente.

Vi bør også vite om vi er forberedt på å håndtere en hendelse, ikke bare forsøke å forhindre den.

For noen virksomheter vil en slik gjennomgang vise at mye allerede er godt ivaretatt. Det er bra. For andre kan den avdekke områder man ikke har tenkt godt nok gjennom.

Det er heller ikke et nederlag.

Det er langt bedre å oppdage en svakhet på en vanlig tirsdag enn den dagen man faktisk trenger at sikkerheten og beredskapen fungerer.

Poenget er ikke at alle norske virksomheter nå skal sette i gang store sikkerhetsprosjekter eller kjøpe enda flere sikkerhetsprodukter.

Poenget er at vi som bedriftsledere bør bruke situasjonen til å skaffe oss bedre oversikt, stille noen ekstra spørsmål og forsikre oss om at de viktigste tingene faktisk er på plass.

Vi trenger ikke gå rundt og være redde. Men vi bør være forberedt.

En oppfordring fra én bedriftsleder til en annen

Min oppfordring til andre bedriftsledere er derfor ganske enkel:

Bruk situasjonen til å ta en ekstra prat med dem som har ansvar for IT og sikkerhet i virksomheten.

Be om en forståelig gjennomgang av hvor dere står. Spør hva virksomheten er mest sårbar for, hva som er kritisk for driften, hvordan dere er sikret og hva planen er dersom noe faktisk skjer.

Ikke vær redd for å stille de enkle spørsmålene.

Som leder trenger du ikke være virksomhetens fremste ekspert på cybersikkerhet. Men du bør vite om virksomheten er forberedt.

Usikker på hvor dere står?

Hvis du er bedriftsleder og kjenner på usikkerhet rundt hva dagens situasjon betyr for virksomheten din, tar jeg gjerne en prat.

Det trenger ikke starte med et prosjekt eller et tilbud. Noen ganger er det nyttig å begynne med en samtale om hvor virksomheten står, og hva ledelsen bør være oppmerksom på.

Invitasjonen gjelder både kunder av Moveo og andre virksomheter som ønsker noen å diskutere situasjonen med.

Terje Sæternes
Daglig leder, Moveo AS
terje@moveo.no
971 98 388

Les mer hos NSM

NSM hever det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT

En Microsoft Solutions Partner er mer enn bare en IT-leverandør med Microsoft-produkter i porteføljen. Statusen er et bevis på dokumentert kompetanse, sertifiseringer og erfaring med å levere moderne Microsoft-løsninger. Men hva betyr det egentlig for deg som kunde?

Hvorfor velge en Microsoft Solutions Partner?

Når virksomheten din investerer i Microsoft 365, Azure, sikkerhetsløsninger eller moderne samhandlingsverktøy, er valget av IT-partner like viktig som valget av teknologi. En Microsoft Solutions Partner er en partner som har dokumentert kompetanse, erfaring og sertifiseringer innen Microsofts økosystem.

For deg som kunde betyr dette økt trygghet, bedre rådgivning og tilgang til fagpersoner som følger Microsofts beste praksis.

Hva er en Microsoft Solutions Partner?

Microsoft Solutions Partner-programmet er Microsofts måte å anerkjenne partnere som har vist høy kompetanse gjennom sertifiseringer, vellykkede kundeprosjekter og dokumenterte resultater.

Denne statusen viser at virksomheten investerer kontinuerlig i kompetanseutvikling og holder seg oppdatert på nye teknologier, sikkerhetskrav og produkter fra Microsoft.

Fordeler for din bedrift

Ved å velge en Microsoft Solutions Partner får du tilgang til spesialister med dokumentert kompetanse på Microsofts løsninger.

  • Oppdatert kompetanse og sertifiseringer
  • Rådgivning basert på beste praksis
  • Bedre sikkerhet og risikohåndtering
  • Effektiv implementering av nye løsninger
  • Riktig lisensiering og kostnadsoptimalisering
  • Langsiktig strategisk IT-rådgivning

Dette bidrar til at investeringene i Microsoft-plattformen gir størst mulig verdi over tid.

Mer enn bare Microsoft 365

Mange forbinder Microsoft med Outlook, Word og Teams. I dag omfatter Microsofts økosystem langt mer enn tradisjonelle kontorapplikasjoner.

Virksomheter benytter blant annet Microsoft-løsninger til:

  • Identitets- og tilgangsstyring gjennom Microsoft Entra ID
  • Cybersikkerhet med Microsoft Defender
  • Dokumenthåndtering i SharePoint og OneDrive
  • Enhetsadministrasjon og utrulling av PC-er
  • Skyinfrastruktur i Microsoft Azure
  • Kunstig intelligens gjennom Microsoft Copilot

For å få disse løsningene til å fungere optimalt kreves det både erfaring og spesialisert kompetanse.

En partner som følger utviklingen

Teknologien utvikler seg raskt. Nye funksjoner, sikkerhetsmekanismer og tjenester lanseres kontinuerlig. Som Microsoft Solutions Partner forplikter man seg til å vedlikeholde kompetansen og holde seg oppdatert på de nyeste anbefalingene fra Microsoft.

Dette gir kundene tilgang til moderne løsninger som er bygget for dagens krav til sikkerhet, samhandling og produktivitet.

Moveo som Microsoft Solutions Partner

Hos Moveo investerer vi kontinuerlig i sertifiseringer, kompetanseutvikling og faglig oppdatering for å kunne levere moderne og fremtidsrettede Microsoft-løsninger.

Enten det gjelder Microsoft 365, sikkerhet, identitetsforvaltning, samhandling eller skybaserte tjenester, er målet vårt å hjelpe kundene med å få mest mulig verdi ut av sine Microsoft-investeringer.

En Microsoft Solutions Partner er ikke bare en leverandør av teknologi – det er en dokumentert kompetansepartner som hjelper virksomheten din å lykkes med Microsoft-plattformen.

Les mer
Claude har blitt et av de mest omtalte AI-verktøyene på markedet. Stadig flere ansatte og ledere spør derfor det samme spørsmålet: Må vi også ta i bruk Claude? Det mange ikke har fått med seg, er at spørsmålet ofte bygger på en misforståelse. I dag handler det sjelden om å velge mellom Claude og Microsoft Copilot. Utviklingen går raskt, og virksomheter kan i stadig større grad kombinere fordelene fra ulike AI-modeller gjennom plattformene de allerede bruker.

Alle snakker om Claude. Men betyr det at du må kjøpe Claude?

Claude har blitt et av de mest omtalte AI-verktøyene på markedet. Stadig flere ansatte og ledere spør derfor det samme spørsmålet: Må vi også ta i bruk Claude?

Det mange ikke har fått med seg, er at spørsmålet ofte bygger på en misforståelse. For mange virksomheter handler det ikke nødvendigvis om å velge mellom Claude og Microsoft Copilot. Stadig flere AI-funksjoner og modeller blir tilgjengelige gjennom plattformene virksomhetene allerede bruker, samtidig som sikkerhet, styring og integrasjon med egne data ivaretas.

Har du bare 30 sekunder?

Claude er en av de sterkeste AI-modellene på markedet og er spesielt kjent for analyse, dokumentforståelse og arbeid med store tekstmengder.

Mange virksomheter tror de må velge mellom Claude og Microsoft Copilot. Slik er det ikke nødvendigvis.

Claude-relaterte AI-funksjoner kan være tilgjengelige gjennom Microsoft-miljøet virksomheten allerede bruker, men dette er normalt ikke aktivert som standard.

For virksomheter som allerede bruker Microsoft 365 og Copilot er dette ofte en relativt enkel konfigurasjonsoppgave som kan aktiveres av en administrator eller Microsoft-partner.

Den viktigste beslutningen er derfor sjelden hvilken modell som er «best», men hvordan kunstig intelligens integreres med virksomhetens data, sikkerhet og arbeidsprosesser.

Hvorfor snakker alle om Claude?

Det er en god grunn til at Claude får mye oppmerksomhet. Modellen er kjent for å være svært sterk på analyse, dokumentforståelse, oppsummeringer og arbeid med store tekstmengder. Mange opplever også at Claude skriver naturlig og strukturert, spesielt når oppgaven krever resonnementer, vurderinger eller omfattende dokumentarbeid.

For virksomheter som arbeider mye med kontrakter, prosedyrer, rapporter eller faglig dokumentasjon kan dette være svært verdifulle egenskaper. Det er derfor ikke overraskende at stadig flere ønsker å vite om Claude burde være en del av deres AI-strategi.

Samtidig har omtalen av Claude skapt et inntrykk hos mange om at de må velge mellom Claude og Microsoft Copilot. Det er her diskusjonen ofte blir litt for enkel.

Ja, Claude er en imponerende modell

Vi møter stadig kunder som har lest artikler, sett videoer på YouTube eller fått anbefalinger fra kolleger om at «Claude er best». Og det er ingen grunn til å avfeie det argumentet.

Claude er kjent for å være svært god på å lese og forstå store mengder tekst. Den håndterer ofte lange rapporter, kontrakter, prosedyrer og faglig dokumentasjon på en måte som imponerer mange brukere.

Dersom du kun vurderer kvaliteten på selve språkmodellen, er det liten tvil om at Claude er blant de sterkeste alternativene på markedet.

Men for de fleste virksomheter er det sjelden modellen alene som avgjør om en AI-satsing blir vellykket.

Det er tilgjengelig, men ikke nødvendigvis aktivert

En vanlig misforståelse er at tilgang til Claude enten krever en helt separat løsning, eller at funksjonaliteten automatisk følger med alle Copilot-installasjoner.

Virkeligheten er mer nyansert. Mange virksomheter oppdager at de allerede har tilgang til betydelig mer AI-funksjonalitet enn de er klar over. Utfordringen er ofte at funksjonene ikke er aktivert, konfigurert eller tatt i bruk på riktig måte.

For virksomheter som allerede bruker Microsoft 365 og Copilot handler dette derfor sjelden om å bygge en helt ny AI-plattform. I praksis er det ofte en forholdsvis enkel konfigurasjonsendring som kan åpne for flere AI-muligheter i miljøet virksomheten allerede bruker.

Det er derfor vi i Moveo ofte anbefaler kunder å undersøke hvilke muligheter som allerede finnes i Microsoft-miljøet før de begynner å investere i nye, separate AI-løsninger.

Men du trenger ikke nødvendigvis velge bort Microsoft Copilot

Når vi møter kunder som vurderer kunstig intelligens, hører vi ofte spørsmålet:

«Skal vi satse på Claude eller Microsoft Copilot?»

For bare kort tid siden ville dette vært et naturlig spørsmål. I dag er bildet langt mer interessant.

Moderne AI-plattformer handler i stadig mindre grad om én enkelt modell og stadig mer om tilgang til flere modeller, ulike AI-funksjoner og fleksibiliteten til å bruke riktig teknologi til riktig oppgave.

Det betyr at virksomheter ikke nødvendigvis trenger å låse seg til én modell. I stedet kan de bygge en plattform hvor ansatte får tilgang til avansert kunstig intelligens der arbeidet faktisk skjer.

For svært mange organisasjoner er styrken til Microsoft Copilot ikke at den benytter én bestemt modell. Styrken ligger i integrasjonen mot arbeidsverktøyene folk allerede bruker hver dag.

Hva er egentlig forskjellen?

Claude og Microsoft Copilot løser i utgangspunktet ulike utfordringer.

Claude blir ofte vurdert ut fra hvor god modellen er til å analysere, skrive og resonnere. Microsoft Copilot vurderes ofte ut fra hvordan kunstig intelligens kan brukes i arbeidshverdagen.

Det betyr at sammenligningen ofte blir litt som å diskutere motoren i en bil uten å snakke om resten av bilen.

En imponerende modell er viktig. Men for en virksomhet er det også viktig hvordan teknologien passer inn i Outlook, Teams, SharePoint, OneDrive, Word, Excel og de systemene ansatte allerede bruker.

Når kunstig intelligens blir en naturlig del av arbeidsflyten, oppstår ofte den største verdien.

Tre eksempler fra en vanlig arbeidsdag

Store dokumenter og kontrakter

En økonomisjef eller prosjektleder mottar et dokument på hundre sider og trenger raskt å forstå innholdet. Her er Claude kjent for å levere svært gode analyser og oppsummeringer.

Samtidig handler verdien sjelden bare om å forstå dokumentet. Informasjonen må ofte kobles mot tidligere dialog, beslutninger, e-poster og interne dokumenter. Da blir plattformen rundt modellen minst like viktig som selve modellen.

Kundeoppfølging og salg

Før et kundemøte ønsker du oversikt over tidligere kommunikasjon, åpne saker og relevante dokumenter.

Da er det ikke nødvendigvis modellen med høyest poengsum i en AI-test som skaper mest verdi. Det som ofte betyr mest er hvor enkelt det er å finne og bruke informasjonen som allerede finnes i virksomheten.

Prosjektstatus og ledelse

Mange ledere bruker betydelig tid på å hente inn status fra ulike kilder. Informasjonen finnes allerede, men den er spredt mellom e-poster, Teams-meldinger, dokumenter og møter.

Kunstig intelligens blir langt mer nyttig når den kan hjelpe med å samle, strukturere og presentere denne informasjonen i stedet for at ansatte må gjøre jobben manuelt.

Det viktigste er ofte ikke modellen

Når den første entusiasmen rundt AI legger seg, oppdager mange virksomheter at den største utfordringen ikke er hvilken modell som skriver best.

Den virkelige utfordringen er å få teknologien til å fungere i praksis.

Hvordan håndteres sensitiv informasjon? Hvem skal ha tilgang? Hvordan sikrer man at AI arbeider med riktige data? Hvordan unngår man at ansatte begynner å bruke en rekke ulike AI-verktøy uten kontroll og styring?

Dette er spørsmål som ofte får større betydning enn hvilken modell som topper en sammenligning på internett.

Hva anbefaler vi hos Moveo?

Når vi hjelper kunder med kunstig intelligens, starter vi sjelden med spørsmålet om hvilken modell de ønsker å bruke.

Vi starter med å forstå hvordan virksomheten arbeider. Hvor finnes informasjonen? Hvilke arbeidsprosesser tar mest tid? Hvilke oppgaver ønsker man å effektivisere? Hvordan ser sikkerhetskravene ut?

Først når disse spørsmålene er besvart, gir det mening å diskutere hvilke modeller og løsninger som passer best.

Claude er en svært god modell. Det er det liten tvil om. Men for de fleste virksomheter er det viktigere å bygge en AI-strategi som fungerer i arbeidshverdagen enn å jakte på den modellen som tilfeldigvis topper en rangering akkurat nå.

Mange av kundene vi snakker med blir overrasket når de oppdager hvor mye funksjonalitet som allerede finnes i Microsoft-miljøet de bruker hver dag. Ofte handler det ikke om å kjøpe enda et verktøy, men om å aktivere og konfigurere mulighetene som allerede er tilgjengelige.

Det er nettopp her vi i Moveo kan bidra. Vi hjelper virksomheter med å kartlegge hvilke AI-muligheter som allerede finnes i miljøet deres, aktivere relevante funksjoner og sikre at løsningene brukes på en måte som gir reell verdi for ansatte og ledelse.

Fremtidens arbeidsplass kommer sannsynligvis ikke til å bruke én AI-modell. Den kommer til å bruke flere. Den virkelige konkurransefordelen blir derfor ikke hvilken modell du velger, men hvor godt du klarer å ta dem i bruk der arbeidet faktisk skjer.

De fleste bruker kunstig intelligens til å få svar på spørsmål. Microsoft Copilot Cowork handler om noe helt annet. Nå kan du delegere oppgaver til AI på samme måte som til en kollega og få hjelp med alt fra møteforberedelser til oppfølging, slik at du får mer tid til arbeid som skaper verdi. Her skal du nå få intro til Cowork og opptak av webinar som ble hold av Vemund Klausen og David Orlander

Mer enn en chatbot

Mange har allerede brukt Microsoft Copilot til å skrive e-poster, oppsummere møter eller få hjelp til tekster. Nyttig, men i praksis må du fortsatt gjøre mesteparten av arbeidet selv.

Med Copilot Cowork flyttes kunstig intelligens nærmere rollen som en kollega. Du beskriver hva du ønsker å få gjort, og Copilot kan samle informasjon, forberede beslutningsgrunnlag og utføre deler av arbeidsprosessen på dine vegne.

Resultatet er at du bruker mindre tid på administrasjon og mer tid på menneskene, kundene og oppgavene som faktisk skaper verdi.

Arbeidsdagen er full av små tidstyver

De fleste ansatte og ledere starter ikke arbeidsdagen med et ønske om å rydde i innboksen, lete etter dokumenter eller samle informasjon fra ulike systemer. Likevel er det nettopp slike oppgaver som ofte fyller store deler av arbeidsuken.

Møter må forberedes, e-poster må besvares og saker må følges opp. Informasjon ligger spredt mellom Outlook, Teams, SharePoint, OneDrive og ulike prosjektområder. Selv om alt man trenger finnes et sted, krever det ofte både tid og energi å finne frem til akkurat det som er relevant.

Når stadig mer av arbeidsdagen går med til koordinering og informasjonsinnhenting, blir det mindre tid til kunder, samarbeid, problemløsing og utviklingsarbeid. Det er nettopp disse tidstyvene Copilot Cowork er designet for å redusere.

Slik kan Copilot Cowork hjelpe deg i hverdagen

Den enkleste måten å forstå Copilot Cowork på er å tenke på hvordan du ville brukt en erfaren kollega. Du forklarer situasjonen, beskriver hva du ønsker å oppnå og forventer at vedkommende kommer tilbake med et godt grunnlag for neste steg.

Copilot fungerer på mange måter på samme måte. Forskjellen er at den kan gå gjennom store mengder informasjon på sekunder og hente innsikt fra innhold som allerede finnes i organisasjonens Microsoft 365-miljø.

Mindre tid på forberedelser, mer tid med kunden

Før et viktig kundemøte bruker mange tid på å finne frem tidligere korrespondanse, lese møtereferater og skaffe seg oversikt over åpne saker. Dette arbeidet er viktig, men sjelden det som skaper mest verdi.

Med Copilot Cowork kan du be om en oppsummering av tidligere dialog, en oversikt over uavklarte saker og forslag til temaer som bør diskuteres i møtet. I stedet for å bruke flere timer på forarbeid kan du bruke energien på selve kundedialogen.

Tilbake fra ferie uten e-postpanikk

Mange kjenner følelsen av å komme tilbake etter ferie eller noen dager borte fra kontoret. Innboksen er full, Teams varsler om uleste meldinger og flere prosjekter har beveget seg videre mens du har vært borte.

I stedet for å bruke halve dagen på å lese deg opp, kan Copilot hjelpe med å identifisere hva som faktisk er viktig. Hvilke saker krever handling? Hvilke beslutninger er tatt? Hva bør prioriteres først?

Det gir en langt raskere vei tilbake til produktivt arbeid.

Når prosjektstatus ikke trenger å ta en halv dag

Prosjektledere og ledere bruker ofte betydelige ressurser på å samle status fra flere personer og ulike kilder. Informasjonen finnes gjerne allerede, men den er fordelt på dokumenter, møter, meldinger og regneark.

Copilot kan bidra med å samle og strukturere denne informasjonen slik at det blir enklere å forstå hvor prosjektet står, hvilke oppgaver som gjenstår og hvilke områder som krever oppmerksomhet.

Resultatet er bedre oversikt og mindre tid brukt på manuell rapportering.

Derfor er Copilot mer relevant enn mange andre AI-verktøy

Mange AI-løsninger baserer seg hovedsakelig på informasjon som finnes på internett. Det kan være nyttig, men gir begrenset verdi når du trenger innsikt om egen virksomhet.

Microsoft Copilot Cowork arbeider med informasjonen som allerede finnes i organisasjonen. Den kan hente relevant innhold fra Outlook, Teams, SharePoint, OneDrive, dokumentbiblioteker og møtehistorikk for å gi svar og forslag som er basert på virksomhetens egne data.

Det betyr at informasjonen blir mer relevant, mer treffsikker og langt bedre tilpasset hverdagen til ansatte og ledere.

Hva betyr dette for ledere?

For ledere er kanskje ikke den største gevinsten tidsbesparelsen i seg selv. Det som virkelig skaper verdi er bedre oversikt.

Når informasjon samles og presenteres på en mer strukturert måte, blir det enklere å følge opp prosjekter, medarbeidere og kunder. Beslutninger kan tas på et bedre grunnlag, samtidig som mindre tid brukes på å hente inn og sammenstille informasjon.

Dette gir mer rom for ledelse, strategi, medarbeiderutvikling og relasjonsbygging. Oppgaver som skaper langsiktig verdi for virksomheten.

Begynnelsen på en ny arbeidshverdag

De fleste virksomheter er fortsatt tidlig i sin bruk av kunstig intelligens. Mange bruker allerede AI som et verktøy for å skrive tekst eller finne informasjon raskere.

Copilot Cowork representerer et nytt steg i utviklingen. Teknologien går fra å være et hjelpemiddel du spør om råd til å bli en aktiv deltaker i arbeidsflyten. I stedet for bare å gi svar kan den bidra til å få oppgaver gjennomført.

Det betyr ikke at mennesker blir mindre viktige. Tvert imot. Når rutinearbeid tar mindre tid, kan ansatte bruke mer av kompetansen sin der den betyr mest: i møte med kunder, kolleger og komplekse utfordringer som fortsatt krever menneskelig innsikt og erfaring.

Kom i gang med Microsoft Copilot Cowork

Selv om mange virksomheter allerede har tilgang til Microsoft Copilot, er ikke Copilot Cowork nødvendigvis aktivert. For å få tilgang til funksjonaliteten må løsningen settes opp riktig, samtidig som virksomhetens krav til sikkerhet, tilgangsstyring og databehandling ivaretas.

Hos Moveo hjelper vi virksomheter med både aktivering, konfigurering og opplæring. Målet er ikke bare å ta i bruk ny teknologi, men å sikre at ansatte og ledere faktisk får nytte av den i arbeidshverdagen.

Kunstig intelligens handler ikke lenger bare om å få bedre svar. Den neste utviklingen handler om å få mer gjort. Med Copilot Cowork får du ikke bare et nytt verktøy, men en digital kollega som kan hjelpe deg med å frigjøre tid til det som virkelig betyr noe.